Slik fylte en barbersalong stolene sine og ble kvitt de som ikke møtte opp

Fire tomme stoler på en god lørdag

Theo Marsh driver Copperline, en barbersalong med to stoler i en rolig gate i New Plymouth. De første par årene booket han slik mange barberere gjør. Folk sendte ham meldinger på Instagram, og han rablet navnene ned i en papirkalender ved speilet. De fleste uker holdt det godt nok.

Så kom det en lørdag i mars. Han hadde fullt ark, tett i tett fra ni, og han følte seg godt til mote da han låste opp. Ut på tidlig ettermiddag hadde fire av navnene rett og slett ikke dukket opp. En av dem hadde han purret på med melding uten å få noe svar. Det som svei mest, var timen klokka ti. En som gikk forbi vinduet kvart på, så Theo stå der og spurte om han hadde tid. Theo sa nei, beklager, jeg har en kunde klokka ti. Den kunden kom aldri. Så han hadde sendt bort ordentlige penger for å holde av en stol til et spøkelse.

Han regnet på det samme kveld, bak på en kvittering. Fire tapte klipp på den beste dagen i uka, hver uke, blir til en liten ferie han ikke tok.

La folk booke selv

Den første endringen var den enkle. Theo la timene sine ut på nett, slik at hvem som helst kunne se de ledige tidene og ta en av dem uten å gå veien om ham i det hele tatt. En side med tjenestene og prisene hans, pluss de ledige tidene i dagen.

Det som overrasket ham, var ikke bookingene på dagtid. Det var de klokka elleve om kvelden. Folk som lå og scrollet i senga, husket at de var lurvete i håret og booket en torsdagstime der og da. Det var kunder som aldri ville gidde å sende melding og vente på svar. Kalenderen hans begynte å fylles opp i timene han sov, og den jevne dryppingen av DM-er med "har du ledig på lørdag?" tørket stort sett inn.

Depositumet som gjorde jobben i stillhet

Nettbooking fylte stolene. Det stoppet ikke folk fra å forsvinne. For det slo Theo på et lite depositum. Ti dollar, trukket når noen booker, og det går rett av prisen på klippet når de setter seg. Ingen betaler en krone mer. De betaler bare litt av det tidligere.

Effekten var nesten komisk i hvor fort den kom. En booking noen har lagt ti dollar bak, er en booking de husker. Hvis livet kommer i veien, sier de fra på forhånd og flytter den, for nå står det noe på spill. De manglende oppmøtene avtok ikke pent over noen måneder. De stoppet stort sett.

Jeg trodde det å be om depositum ville skremme folk vekk. Det gjorde det motsatte. De som booker nå, møter faktisk opp, og jeg sluttet å holde av stoler til ingen.

Slik beskriver Theo forskjellen depositumet gjorde for uka hans:

• Han sluttet å sende bort folk som kom inn fra gata for å beskytte tider som aldri egentlig var sikre.
• Lørdagsarket ble en lørdag han kunne stole på, ikke en lørdag han måtte håpe på.
• Når noen virkelig ikke kunne komme, sa de fra tidlig, så han kunne tilby den tiden til en annen.
• De kleine purremeldingene, de med "hei, kommer du fortsatt?", forsvant stille ut av dagen hans.

Fredagskvelder på Coastal Market

Da hverdagsbookingene satt, prøvde Theo noe han lenge hadde hatt lyst til. På fredager om sommeren rigger han opp en stol på det lokale kveldsmarkedet ved sjøen og kjører en klippeøkt med fast tidspunkt ute i friluft. Den har en fast dato og starttid, tak på tolv plasser, en adresse med veibeskrivelse så folk finner det lille hjørnet hans mellom matvognene, og én pris per person som de betaler når de booker.

Fordi det er utendørs, viser bookingkortet et levende værvarsel for den kvelden, så en pappa som booker en frisk fade til ungen sin, kan se om fredagen ser klar ut. Og hvis vinden tar inn fra havet og Theo må avlyse, kansellerer han økta, og alle som booket får tilgodehavende og e-post automatisk. Han bruker ikke fredag ettermiddag på å gå gjennom en liste med refusjoner for hånd. Systemet gjør det, og kundene får vite om det før de har gått hjemmefra.

Disse markedskveldene har blitt sin egen lille greie. Halvparten av dem som kommer, hadde aldri satt sin fot i Copperline før. Ganske mange booker nå de vanlige klippene sine hos ham også.

De faste som tar med seg nye faste

Den siste biten var nesten en ettertanke, og den har blitt noe av den beste nye kundetilgangen hans. Hver fast kunde har en vervelenke Theo kan sende dem. De gir den videre til en kompis. Kompisen booker sitt første klipp gjennom den, og Theo sier takk med litt avslag for dem begge på neste besøk. Det koster ham litt, og det gir ham folk som allerede stoler på den som sendte dem. En barbersalong lever av jungeltelegrafen uansett. Dette gir bare jungeltelegrafen noe å trykke på.

Start med én stol

Theo endret ikke alt på én gang. Han la timene ut på nett først og levde med det i fjorten dager. Så slo han på depositumet da han så hvor mye tid han fortsatt mistet til folk som ikke møtte opp. Markedskveldene og vervelenkene kom senere, når det grunnleggende gikk av seg selv.

Hvis lørdagen din ligner det minste på den gamle hans, plukk ut den ene tingen som irriterer deg mest denne uka. For mange barberere er det den tomme stolen noen reserverte og aldri satte seg i. Slå på et lite depositum for den og se på én helg. Se om spøkelsene slutter å komme. Du kan alltids legge til resten når du er klar.