Slik driver du en værutsatt bootcamp i parken uten gruppechat-kaoset klokka 6

En våt tirsdag og 40 uleste meldinger

Sam driver en bootcamp i en park i de østlige bydelene. Tirsdag, torsdag og lørdag, klokka 6, i regn eller stort sett sol. De to første årene drev han hele greia fra en gruppechat og sitt eget hode. Det gikk, på et vis, helt til morgenen det virkelig ikke gikk.

En tirsdag snudde varselet over natta. Ordentlig regn, den typen som gjør gresset til suppe. Sam avlyste klokka 5 og fyrte av en melding i gruppa. Klokka 6.15 hadde han rundt 40 meldinger tilbake. Noen så aldri meldingen og kjørte ned uansett. To av dem hadde betalt for et klippekort med 10 økter og ville vite om den avlyste morgenen ble trukket fra. En kvinne spurte, med rette, om hun fikk pengene tilbake eller ikke. Sam brukte hele hviledagen sin på refusjonsregning i en notatbok.

Han fortalte meg senere at treningen aldri var den vanskelige delen. Å stå på et jorde og rope oppmuntringer til folk som tar burpees, det elsket han. Det var alt rundt det. Å holde styr på hvem som hadde betalt og hvem som kom, og å nå alle når været spiste opp morgenen.

En økt er noe ekte folk booker, ikke et kanskje

Det som endret det for Sam, var å behandle hver morgen som en ordentlig bookbar økt i stedet for en stående invitasjon. En økt i Bookatu har en dato og en starttid, et tak på hvor mange plasser det er, parken den går i, og en pris per person. Folk finner den, ser at det er for eksempel fire plasser igjen, booker plassen sin og betaler der og da. Ingen jaging, ingen bankoverføringer med noens initialer i meldingsfeltet.

Fordi det er en plassbegrensning, stenger økta rett og slett når den er full. Sam satte taket på lørdagsøkta til 16, for det er alt han klarer å trene godt samtidig. Når den sekstende booker, er det det, den vises som full. Han møter ikke opp og finner 25 personer og åtte kettlebells.

Og pengesiden slutter å være en månedlig hodepine. Alle betaler når de booker, så når Sam snører skoene lørdag morgen, er økta allerede betalt. Han er ikke fyren som står i en park og maser på en kompis om kontanter etterpå.

Legg parken på kortet

Høres smått ut, men det betydde mer enn Sam hadde ventet. Hver økt har sitt eget sted, den faktiske adressen pluss en linje med veibeskrivelse. Parken hans har tre innganger, og bare én av dem lander deg i nærheten av det flate gressstykket han bruker. Så økta sier akkurat det. Parker i Marine Parade og kom inn ved porten til lekeplassen, der de oransje flaggene står.

Nye folk pleide å sende ham melding kvelden før, litt nervøse, og spørre hvor de egentlig skulle. Det har stort sett sluttet. Informasjonen bor på økta der de booker, så de leser den én gang og møter opp på riktig sted. At førstegangsdeltakere er nervøse er normalt. Å få dem til å lete etter deg i mørket er ikke det.

Været, ute i det åpne

For en bootcamp utendørs er været hele greia, så det ligger rett på øktkortet. Hver utendørsøkt viser et oppdatert varsel for den morgenen. Folk som booker på torsdag til lørdag kan se hva som kommer, og går inn i det med full oversikt over hva de har meldt seg på. Ingen blir overrasket, ingen føler seg lurt når det er litt friskt.

Når det virkelig blir stygt, avlyser Sam økta, og der slutter dramaet. Alle som booket får automatisk tilgodehavende og en e-post om at det er avlyst. Ingen opphopning i gruppechatten, og ingen refusjonsregning i en notatbok på fridagen. Tilgodehavendet ligger klart til å brukes på neste morgen. Slik sa han det:

Den første regnfulle tirsdagen etter at jeg byttet, trykket jeg avlys fra kjøkkenet og satte på vannkokeren. Det var hele jobben. Jeg ventet og ventet på de 40 meldingene, og de kom aldri.

Ikke alt er en gruppegreie

En god del av Sams faste deltakere ville også ha en-til-en-tid. Noen på vei tilbake fra noe med kneet, noen som trente til sitt første halvmaraton og trengte en plan som ikke ble ropt tvers over et jorde. Det er ikke gruppetimer, det er vanlige avtaler. Så 1:1-timene bookes som en hvilken som helst vanlig avtale i kalenderen hans, på et tidspunkt som passer dem begge, mens bootcamp-morgenene forblir gruppetimer med tak. Samme side, to ulike former, og Sam sjonglerer ikke to systemer for å få det til.

En rask måte å se for seg hva han driver nå:

• Gruppetimer i parken tirsdag, torsdag og lørdag, med tak og forhåndsbetaling, og været på kortet
• Avlysninger på regnværsdager som gir alle tilgodehavende og e-post helt av seg selv
• En-til-en-avtaler for dem som vil ha litt fokusert oppfølging
• Én oversikt over hvem som kommer hver morgen, uten en gruppechat å passe på

Den stille biten som fikk det til å vokse

Bootcamper vokser gjennom jungeltelegrafen mer enn nesten noen annen bransje jeg kan komme på. Én person drar med seg en kompis på en lørdag, og plutselig er de tre. Sam satset bevisst på det. Hver fast deltaker har en vervelenke de kan sende til en venn, og når den vennen booker sin første økt, blir den som tok dem med belønnet for det.

Han lagde ikke noe stort nummer ut av det. Den ligger bare der for dem som elsker øktene uansett, og det er nøyaktig de folka som prater. En kvinne som heter Priya tok med fire fra løpeklubben sin i løpet av to måneder, noe som mer enn betalte for hennes egen trening og ga Sam den mest stabile lørdagsgjengen hans. Hun ville fortalt dem om det uansett. Lenken betydde bare at hun fikk noe tilbake for å gjøre det.

Hvis morgenene dine bor i en gruppechat

Du trenger ikke legge om noe som helst for å komme i gang. Ta én økt, den på lørdag, og legg den ut med et tidspunkt, et tak, parkens adresse og en pris. La en håndfull av de faste booke og betale. Se én våt morgen bli avlyst og gi alle tilgodehavende uten at du rører en finger. Føles det lettere enn gruppechatten, og det gjør det, flytter du over resten. Jobben din er å trene folk i en park ved daggry. Papirarbeidet kan passe seg selv mens du gjør den delen du faktisk meldte deg på.